forsøk på langintervaller,,,

Også uten musikk!! Er det mulig? 


Er det overhodet sjans for at jeg skal kunne klare å løpe lengre enn 100 meter uten "dunkdunk" i ørene?
Var så lite strøm på iphonen at jeg ikke tok sjansen,- tross alt viktigere med runkeeper som viste distanse og fart.
Det var derfor jeg meg STOR skepsis startet å løpe. Leverte bilen på verkstedet som planlagt så hjem måtte jeg. I tillegg var jeg nødt til å løpe 3 ganger rundt øya og diverse omveier for å få distansen riktig.

Dagens oppdrag:

Uke 8 dag 2:

2 km oppvarming

6x500 meter langintervall

2 km nedjogging.

Starten gikk greit den og beina fulgte godt med. Men hvis det var en dag jeg kunne drept for litt musikk så var det selvsagt ikveld. Hva er det med ungdomsgutter og folk som løper? Uansett så må de rope, tute, le og peke. Første gjeng møtte jeg ganske tidlig så da løp jeg bare rett fram og lot meg ikke merke med det. Det var 5 biler som stod i en klynge som plustelig begynte å tute og tute og jaggu klarte de ikke tute en sang!! Herremin,- jeg holdt på å le meg ihjel og følte meg utrolig dum,,,,

Neste møte med tilsvarende guttegjeng var midt i en av langintervallene hvor jeg nok så temlig sliten og målretta ut. De hoja og skrek, tuta og lo og jeg kan ikke klandre dem,,,, Jeg har tatt meg selv i å granske løpingen min når jeg løper langs store vinduer og jeg ser utrolig tåpelig ut. Det er akkurat som om jeg går innmari fort. Likner ikke noe på de som spretter avgårde, freshe og blide. Og siden jeg ikke hadde musikk, fikk jeg med meg alle kommentarer og latterbrøl. Jaja,,, jeg sprer i hvertfall glede:-)

Jeg løp totalt 8 km. Gikk 200 meter mellom hver intervall og kunne gledelig se at pulsen gikk fort og greit ned.
Annenhver intervall ga høy puls og siste draget ga 197 i puls.

Mandag morgen tok jeg en liten løpe/gåtur før jobb i nydelig vær - det å starte dagen i løpetights er virkelig en knallstart på dagen, men det var vanskelig å trene så tidlig (kl 5.30) så kroppen hang ikke med. I kveld var alt annerledes og det gikk veldig lett og greit. Men nedjogginga var tung og jeg løp med tømmerstokker til bein.

Det nærmer seg bytting av løpesko nå og jeg driver og ser på noen sauconymodeller jeg har lyst på. Vet ikke helt hvilken type det blir,- hadde vært gøy å prøvd en annen type enn den jeg har nå, samtidig vet jeg at beina holder seg skadefrie med den trygge, gamle modellen.



Skal man tenke fornuft eller forfengelighet? Vanskelig spørsmål,,,


Gått litt amok i netthandelen nå og har bestilt meg følgende Bergansklær:

Så da er jeg klar for sommeren! 

Neste økt:

kos meg ihjel med "tusle rundt" fart 6 km.

sentur en lørdagskveld,,,

Herlig besøk i dag,- sovna på sofaen og bråvåkna av barn som skulle legge seg :-)
Så satt jeg her da,- helt våken, kvelden var kommet og ingen planer - da kan jeg like godt ta en løpetur. 

Planen var å løpe idag tidlig, men da verka beina fremdeles og var ømme og slitne. Utover dagen har de blitt mye bedre så derfor tok jeg sjansen.

møter stadig dyr på tur - denne gangen en søt andefamilie.

På programmet stod det:
"Lett løping 7 km 44 min".
I min verden er ikke det lett løping så her var det bare å kline til fra start. Den første kilometeren gikk sånn passe greit,- men etter nesten 2 km prøvde jeg å løpe endel fortere og konsentrerte meg om å få opp tempoet.
Nå er jeg ikke særlig god i matte og med en puls på 190 jobber ikke akkurat hjernen fortere,- av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg måtte løpe det jeg makta for å klare 44 min. Fatter ikke hvordan jeg regna meg ut til det, men jeg løp det jeg klarte.
Etter 3,5 km begynte det å gjøre ganske vondt overalt og pulsen dundra videre,- klokka viste 190 med innslag av 192 og 189 og det var like vondt som tallene viste.
Innimellom så føltes det greit ut med det tempoet som jeg overhodet ikke er vant til. Da tok jeg meg i å tenke at denne farten løper altså folk halvmaraton og helmaraton!!!
En dag,- EN DAG skal jeg også surfe avgårde superkul med hevet blikk i dette tempoet.


Å skimte mitt mål i det fjerne virker veldig vanskelig nå. Jeg løp i dag en tredjedel av et halvmaraton og jeg kan virkelig ikke forstå at jeg noensinne skal klare å løpe sånn to runder til. Målet mitt om under 2 timer og 10 minutter i Oslo til høsten virker nå, om mulig, enda mer uoppnåelig.

Men allikevel er jeg fornøyd,- faktisk knallfornøyd,- har aldri løpt 7 km så fort før i hele mitt liv og klokka viste 39:59 da jeg stoppa. Og så kan jeg nå igjen stadfeste at jeg klarer å ha 190 i puls i over 35 minutter uten å dø og det må jeg se på som et godt tegn:-)

Neste økt i programmet er langintervaller,- på 6 x 500 meter. Lurer på hvordan det skal gjøres - skal det være lange pauser imellom?? Sånne ting gjør meg litt usikker. Men jeg får bare prøve,- sliten blir jeg - garantert:-)

sliten og veldig fornøyd

Skogtur uten å lese kart,,

kan by på overraskelser. Jeg satt og så flotte stier på nettet og tenkte at det kunne jo vært koselig å tatt en rooolig langtur (målet var 12 km) i naturen enn på fortau.

en av maaange bakker,,,

Jeg kjørte opp til Årbogen og startet,- litt oppover er jo greit,- jeg jogga sakte og lunta fornøyd avgårde, men oppover ble til enda mer oppover og for hver sving viste bare en ny, enda mer brutal bakke seg..
Etterhvert begynte jeg å bli litt motløs,- denne økta skulle jo gå pent for seg med trivelig puls. Før 2 km var nådd, peste jeg som en hval og lårene begynte å bli sure. Etter 3 km stoppa jeg litt opp, gikk litt og tok et bilde av det som var foran meg.
Når skulle dette egentlig ta slutt? Jeg gikk innimellom, men prøvde å jogge mesteparten av tida. Så tenkte jeg at det er jo greit nok,- jeg får løpe/gå opp til 6 km var nådd og så løpe nedover - da fikk jeg 12 km totalt.
Etter 4 km begynte jeg å bli skikkelig sur. Denne økta gikk jo rett vest,, ingen rolig, jevn puls, ingen lunteløping som jeg hadde gleda meg til, bare sånn rykk og napp følelse.
Etter litt over 5 kilometer begynte det endelig å bli litt mer joggevennlige forhold og jeg la meg i fint driv - skikkelig herlig. Borte var sure bein og humør og alt var bare tipptopp.

flotte løpestier

Da telleren viste 6 km hadde jeg ikke lyst til å snu bare for å dundre ned de bakkene så da tok jeg en gedigen sjefsavgjørelse og tok en sti til venstre. Hvor lurt var det egentlig? Jeg visste jo at da ble rundturen langt over 12 km, men akkurat da følte jeg meg helt fin og tok sjansen. Stien var steinete og gjørmete og krevde hopping hit og dit mens jeg løp, egentlig ganske morsomt.
Etter 8 km kom jeg ut på en fin vei og her var det veldig trivelig å løpe,- bortover og litt nedover som gjorde at farten økte betraktelig.
Været var kanon og idyllen føltes ut som at ingen ende ville ta.

Sjekka jevnlig på gps og tok til venstre mot flere vann og da jeg hadde løpt litt over 9 km viste Urdevann seg på høyre side. Så idyllisk bare et skogsvann kan bli.

masse vak på vannet

Aner ikke hva de fyller veiene med, men det var sort, lukta heslig og tiltrakk seg masse små insekter som lurte seg ned både hals, nese og øyne. Prøvde febrisk å vifte de vekk, men til ingen nytte. Lurer litt på hvor mange insekter jeg fikk i meg på turen, det var mange.
Ved 10 km begynte returen hjemover. Visste at det ble mye nedoverbakker så  begynte å løpe fortere,- lå på 11 - 12,5 km/t i svak nedoverbakke og alt føltes helt greit. Men nedover ble jo bare mer og mer nedover og kjente at leggene fikk kjørt seg litt mens pulsen var fin så kilometerne gikk fort unna.
Og når jeg runda 14 km begynte jeg å bli litt smålei,- bare oppover og bare nedover er ikke direkte motiverende og blir ensformig.

hva driver du med?

Da jeg hadde løpt 15 km tok jeg en liten gåpause for å la bena få litt ro fra all dunkinga i bakken alle nedoverbakkene førte med seg og fikk hils litt på disse som glodde intenst på meg.
Siste distansen løp jeg mest på viljen for nå var jeg egentlig veldig klar for å se bilen min og ikke lenge etter var jeg framme.
Satt meg i bilen og først da merka jeg hvor kjørt beina mine var. Det brant under føttene og jeg var litt ør i hodet på grunn av vannmangel.
Alt i alt var turen fin, men frister ikke å ta samme runden en gang til. Det blir for mye opp og ned. Men jeg må finne noen andre løyper som passer bedre til løping for skogen er jo så vakker og tusen ganger mer trivelig å løpe her enn langs bilveier.
Det ble en mye lengre tur enn planlagt og av de 16,7 km som ble tilbakelagt vil jeg tippe at jeg kanskje gikk cirka 500 meter totalt og det er jeg godt fornøyd med. Turen varte i 1 time og 55 minutter ganske nøyaktig så det er gøy å vite at jeg faktisk kan holde i gang såpass lenge.


Lite tips til meg selv med tanke på neste gang:
LES KARTET SKIKKELIG!!! 

en gedigen møllesmell!

Opplevde jeg da jeg, full av pågangsmot, lukket to dører og vinduet (!) før jeg stilte meg på mølla klar til kamp.

Etter en fridag var lysten til å få trent skikkelig tilstede og med programmet for dagen ferdig pugga i hodet, satt jeg igang.
Starten var 2 km oppvarming. Etter en kilometer synes jeg det var litt underlig at pulsen var på 190 og T-skjorta hadde allerede skifta farge, men fortsatte i samme tempo (hvor dum går det ann å bli?!)
Da de to kilometerne var løpt og jeg skulle starte på 5 km hurtigløping, hadde beina allerede begynt å verke litt og jeg synes det var utrolig til svetting....
Første kilometeren gikk i 10 km/t, neste to km i 10,5 km /t, økte siste km til 11 km/t og så sa det fullstendig STOPP!!!
Jeg verka overalt, pulsen stod standby på 190 og jeg følte at jeg kokte. Jeg ble svimmel og fikk problemer med å trekke pusten, løp nærmest og gapte på slutten. Men jeg fikk karra meg ferdig til displayet viste 7 km, deretter nedjogging i 2 kilometer,- med meg ble det lunting ( 8 km/t) i kun 1 kilometer. Da var det slutt, kaputt, over og ut...

Da jeg åpna døra og gikk ut av rommet, viste det seg jo fort at jeg hadde trent i en badstue, altfor varmt.
Så en liten ting å huske på til neste gang, kanskje??
Men 8 kilometer ble det og selv om jeg ikke fikk løpt heelt etter planen, er jeg fornøyd. Neste gang er det langtur på 12 km og da skal jeg lunte av gårde i rolig tempo og bare kose meg:-)

en liten økt med litt fart,,,

I dag tenkte jeg å løpe litt fortere, prøve noe litt annet,,,

Kom meg ut i deilig kveldsvær - perfekt for trening, tenkte jeg - helt til det begynte å regne,,, Men det gikk heldigvis fort over.
Løp fort fra starten av, og kunne fort registrere at pulsen føyk opp til 175 ganske så fort. Løp en litt annen runde og stoppa akkurat på 5 km. Det tok 28.22 min. Ganske fornøyd med det.
I følge programmet var det 6 km i dag, men det ble dermed avlyst.
Derimot prøvde jeg meg på 3x60 meter i "sprint det du makter"tempo. Det var faktisk ganske moro. Merket opp distansen på stien og gikk tilbake.
Beina var fine og jeg føler at kroppen henger forsåvidt med i treninga - ingen vondter og det lover godt:-)

med bremsene på,,,

litt for rastløs i dag,,,

Etter å ha lest litt på nettet og grublet meg grønn over den høye pulsen, tenkte jeg å ta en tur, bare en veeeeldig rolig en, utenom løpeprogrammet, kun for å kose meg.

Det ble 6 km på skogsstier i luntetempo,- utrolig saaakte og med en puls som var snill og grei og lav hele tiden. Slo til og med av iphonen for å virkelig koose meg på tur og se meg litt rundt uten "blodsmakimunnenpuls" en eneste gang.
Og gud, så deilig det var!!
Ikke minst fikk jeg se sola gå ned, svaner på elva og nyte roen. Det er vel det man kalle lavpulstrening. Men det gikk sakte - og hvor god effekt sånn trening har, er jeg usikker på. Men jeg skal definitivt prøve å ta sånne turer innimellom de vanlige treningsøktene for det gjorde godt får både kropp og sjel.

drømmen om fart og nye joggesko

Idag var det 11 km langtur - rolig som stod oppført. Så da var det vel egentlig bare å sette igang da,,,

Motivasjonen var under null idag - prøvde meg forsiktig på noen unnskyldninger for meg selv, men til ingen nytte.
På med tights og vindjakke og ut. Det er litt småregn i lufta og det blåser ganske så friskt i alle mulige retninger på en gang.
Starten var tung og trasig,- i tillegg grua jeg meg til en vond oppoverbakke rundt 2 km og den var omtrent så vond som jeg hadde forutsett.
Derfra gikk det i slakk nedoverbakke som førte til at humøret gikk oppover :-) Synes det gikk litt treigt og jeg var skikkelig bekymra for pulsen - mens jeg løp grubla jeg over den fordi den var så høy.
Følte jeg ubehag? Nei. Ble jeg stiv? Nei. Så hvorfor var den så høy da? Lå mellom 175 - 183 enda jeg løp da ganske så rolig.
Etterhvert måtte jeg bare se på noen andre tall istedet og konkludere med at hvis jeg går på en smell så er det ikke så farlig.
Siste kilometeren økte jeg farten og det bar helt fint hjem. Måtte ta en liten tur i nabolaget for å hamstre riktig distanse og slutta på akkurat 11 km, en time og 9 minutter.

Ikke akkurat spennende utseendet akkurat??

Foruten ønske om litt fart, drømmer jeg meg bort i nye løpesko,,, Har de siste 4 årene brukt Saucony Triumph pronasjonssko med innleggsåler da jeg vinkler veldig innover. De fungerer supert, de - men er så kjeeeedelige i fargen - i tillegg må jeg bruke herremodellen for jeg har planker til føtter.
Skal ut i bilen hvert øyeblikk og prøve litt forskjellig på senteret. Må bare innom dusjen først....