-no one said it would be easy, but it would be worth it..

tirsdag 5. juni 2012

en gedigen møllesmell!

Opplevde jeg da jeg, full av pågangsmot, lukket to dører og vinduet (!) før jeg stilte meg på mølla klar til kamp.

Etter en fridag var lysten til å få trent skikkelig tilstede og med programmet for dagen ferdig pugga i hodet, satt jeg igang.
Starten var 2 km oppvarming. Etter en kilometer synes jeg det var litt underlig at pulsen var på 190 og T-skjorta hadde allerede skifta farge, men fortsatte i samme tempo (hvor dum går det ann å bli?!)
Da de to kilometerne var løpt og jeg skulle starte på 5 km hurtigløping, hadde beina allerede begynt å verke litt og jeg synes det var utrolig til svetting....
Første kilometeren gikk i 10 km/t, neste to km i 10,5 km /t, økte siste km til 11 km/t og så sa det fullstendig STOPP!!!
Jeg verka overalt, pulsen stod standby på 190 og jeg følte at jeg kokte. Jeg ble svimmel og fikk problemer med å trekke pusten, løp nærmest og gapte på slutten. Men jeg fikk karra meg ferdig til displayet viste 7 km, deretter nedjogging i 2 kilometer,- med meg ble det lunting ( 8 km/t) i kun 1 kilometer. Da var det slutt, kaputt, over og ut...

Da jeg åpna døra og gikk ut av rommet, viste det seg jo fort at jeg hadde trent i en badstue, altfor varmt.
Så en liten ting å huske på til neste gang, kanskje??
Men 8 kilometer ble det og selv om jeg ikke fikk løpt heelt etter planen, er jeg fornøyd. Neste gang er det langtur på 12 km og da skal jeg lunte av gårde i rolig tempo og bare kose meg:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar