forsøk på langintervaller,,,

Også uten musikk!! Er det mulig? 


Er det overhodet sjans for at jeg skal kunne klare å løpe lengre enn 100 meter uten "dunkdunk" i ørene?
Var så lite strøm på iphonen at jeg ikke tok sjansen,- tross alt viktigere med runkeeper som viste distanse og fart.
Det var derfor jeg meg STOR skepsis startet å løpe. Leverte bilen på verkstedet som planlagt så hjem måtte jeg. I tillegg var jeg nødt til å løpe 3 ganger rundt øya og diverse omveier for å få distansen riktig.

Dagens oppdrag:

Uke 8 dag 2:

2 km oppvarming

6x500 meter langintervall

2 km nedjogging.

Starten gikk greit den og beina fulgte godt med. Men hvis det var en dag jeg kunne drept for litt musikk så var det selvsagt ikveld. Hva er det med ungdomsgutter og folk som løper? Uansett så må de rope, tute, le og peke. Første gjeng møtte jeg ganske tidlig så da løp jeg bare rett fram og lot meg ikke merke med det. Det var 5 biler som stod i en klynge som plustelig begynte å tute og tute og jaggu klarte de ikke tute en sang!! Herremin,- jeg holdt på å le meg ihjel og følte meg utrolig dum,,,,

Neste møte med tilsvarende guttegjeng var midt i en av langintervallene hvor jeg nok så temlig sliten og målretta ut. De hoja og skrek, tuta og lo og jeg kan ikke klandre dem,,,, Jeg har tatt meg selv i å granske løpingen min når jeg løper langs store vinduer og jeg ser utrolig tåpelig ut. Det er akkurat som om jeg går innmari fort. Likner ikke noe på de som spretter avgårde, freshe og blide. Og siden jeg ikke hadde musikk, fikk jeg med meg alle kommentarer og latterbrøl. Jaja,,, jeg sprer i hvertfall glede:-)

Jeg løp totalt 8 km. Gikk 200 meter mellom hver intervall og kunne gledelig se at pulsen gikk fort og greit ned.
Annenhver intervall ga høy puls og siste draget ga 197 i puls.

Mandag morgen tok jeg en liten løpe/gåtur før jobb i nydelig vær - det å starte dagen i løpetights er virkelig en knallstart på dagen, men det var vanskelig å trene så tidlig (kl 5.30) så kroppen hang ikke med. I kveld var alt annerledes og det gikk veldig lett og greit. Men nedjogginga var tung og jeg løp med tømmerstokker til bein.

Det nærmer seg bytting av løpesko nå og jeg driver og ser på noen sauconymodeller jeg har lyst på. Vet ikke helt hvilken type det blir,- hadde vært gøy å prøvd en annen type enn den jeg har nå, samtidig vet jeg at beina holder seg skadefrie med den trygge, gamle modellen.



Skal man tenke fornuft eller forfengelighet? Vanskelig spørsmål,,,


Gått litt amok i netthandelen nå og har bestilt meg følgende Bergansklær:

Så da er jeg klar for sommeren! 

Neste økt:

kos meg ihjel med "tusle rundt" fart 6 km.

sentur en lørdagskveld,,,

Herlig besøk i dag,- sovna på sofaen og bråvåkna av barn som skulle legge seg :-)
Så satt jeg her da,- helt våken, kvelden var kommet og ingen planer - da kan jeg like godt ta en løpetur. 

Planen var å løpe idag tidlig, men da verka beina fremdeles og var ømme og slitne. Utover dagen har de blitt mye bedre så derfor tok jeg sjansen.

møter stadig dyr på tur - denne gangen en søt andefamilie.

På programmet stod det:
"Lett løping 7 km 44 min".
I min verden er ikke det lett løping så her var det bare å kline til fra start. Den første kilometeren gikk sånn passe greit,- men etter nesten 2 km prøvde jeg å løpe endel fortere og konsentrerte meg om å få opp tempoet.
Nå er jeg ikke særlig god i matte og med en puls på 190 jobber ikke akkurat hjernen fortere,- av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg måtte løpe det jeg makta for å klare 44 min. Fatter ikke hvordan jeg regna meg ut til det, men jeg løp det jeg klarte.
Etter 3,5 km begynte det å gjøre ganske vondt overalt og pulsen dundra videre,- klokka viste 190 med innslag av 192 og 189 og det var like vondt som tallene viste.
Innimellom så føltes det greit ut med det tempoet som jeg overhodet ikke er vant til. Da tok jeg meg i å tenke at denne farten løper altså folk halvmaraton og helmaraton!!!
En dag,- EN DAG skal jeg også surfe avgårde superkul med hevet blikk i dette tempoet.


Å skimte mitt mål i det fjerne virker veldig vanskelig nå. Jeg løp i dag en tredjedel av et halvmaraton og jeg kan virkelig ikke forstå at jeg noensinne skal klare å løpe sånn to runder til. Målet mitt om under 2 timer og 10 minutter i Oslo til høsten virker nå, om mulig, enda mer uoppnåelig.

Men allikevel er jeg fornøyd,- faktisk knallfornøyd,- har aldri løpt 7 km så fort før i hele mitt liv og klokka viste 39:59 da jeg stoppa. Og så kan jeg nå igjen stadfeste at jeg klarer å ha 190 i puls i over 35 minutter uten å dø og det må jeg se på som et godt tegn:-)

Neste økt i programmet er langintervaller,- på 6 x 500 meter. Lurer på hvordan det skal gjøres - skal det være lange pauser imellom?? Sånne ting gjør meg litt usikker. Men jeg får bare prøve,- sliten blir jeg - garantert:-)

sliten og veldig fornøyd

Skogtur uten å lese kart,,

kan by på overraskelser. Jeg satt og så flotte stier på nettet og tenkte at det kunne jo vært koselig å tatt en rooolig langtur (målet var 12 km) i naturen enn på fortau.

en av maaange bakker,,,

Jeg kjørte opp til Årbogen og startet,- litt oppover er jo greit,- jeg jogga sakte og lunta fornøyd avgårde, men oppover ble til enda mer oppover og for hver sving viste bare en ny, enda mer brutal bakke seg..
Etterhvert begynte jeg å bli litt motløs,- denne økta skulle jo gå pent for seg med trivelig puls. Før 2 km var nådd, peste jeg som en hval og lårene begynte å bli sure. Etter 3 km stoppa jeg litt opp, gikk litt og tok et bilde av det som var foran meg.
Når skulle dette egentlig ta slutt? Jeg gikk innimellom, men prøvde å jogge mesteparten av tida. Så tenkte jeg at det er jo greit nok,- jeg får løpe/gå opp til 6 km var nådd og så løpe nedover - da fikk jeg 12 km totalt.
Etter 4 km begynte jeg å bli skikkelig sur. Denne økta gikk jo rett vest,, ingen rolig, jevn puls, ingen lunteløping som jeg hadde gleda meg til, bare sånn rykk og napp følelse.
Etter litt over 5 kilometer begynte det endelig å bli litt mer joggevennlige forhold og jeg la meg i fint driv - skikkelig herlig. Borte var sure bein og humør og alt var bare tipptopp.

flotte løpestier

Da telleren viste 6 km hadde jeg ikke lyst til å snu bare for å dundre ned de bakkene så da tok jeg en gedigen sjefsavgjørelse og tok en sti til venstre. Hvor lurt var det egentlig? Jeg visste jo at da ble rundturen langt over 12 km, men akkurat da følte jeg meg helt fin og tok sjansen. Stien var steinete og gjørmete og krevde hopping hit og dit mens jeg løp, egentlig ganske morsomt.
Etter 8 km kom jeg ut på en fin vei og her var det veldig trivelig å løpe,- bortover og litt nedover som gjorde at farten økte betraktelig.
Været var kanon og idyllen føltes ut som at ingen ende ville ta.

Sjekka jevnlig på gps og tok til venstre mot flere vann og da jeg hadde løpt litt over 9 km viste Urdevann seg på høyre side. Så idyllisk bare et skogsvann kan bli.

masse vak på vannet

Aner ikke hva de fyller veiene med, men det var sort, lukta heslig og tiltrakk seg masse små insekter som lurte seg ned både hals, nese og øyne. Prøvde febrisk å vifte de vekk, men til ingen nytte. Lurer litt på hvor mange insekter jeg fikk i meg på turen, det var mange.
Ved 10 km begynte returen hjemover. Visste at det ble mye nedoverbakker så  begynte å løpe fortere,- lå på 11 - 12,5 km/t i svak nedoverbakke og alt føltes helt greit. Men nedover ble jo bare mer og mer nedover og kjente at leggene fikk kjørt seg litt mens pulsen var fin så kilometerne gikk fort unna.
Og når jeg runda 14 km begynte jeg å bli litt smålei,- bare oppover og bare nedover er ikke direkte motiverende og blir ensformig.

hva driver du med?

Da jeg hadde løpt 15 km tok jeg en liten gåpause for å la bena få litt ro fra all dunkinga i bakken alle nedoverbakkene førte med seg og fikk hils litt på disse som glodde intenst på meg.
Siste distansen løp jeg mest på viljen for nå var jeg egentlig veldig klar for å se bilen min og ikke lenge etter var jeg framme.
Satt meg i bilen og først da merka jeg hvor kjørt beina mine var. Det brant under føttene og jeg var litt ør i hodet på grunn av vannmangel.
Alt i alt var turen fin, men frister ikke å ta samme runden en gang til. Det blir for mye opp og ned. Men jeg må finne noen andre løyper som passer bedre til løping for skogen er jo så vakker og tusen ganger mer trivelig å løpe her enn langs bilveier.
Det ble en mye lengre tur enn planlagt og av de 16,7 km som ble tilbakelagt vil jeg tippe at jeg kanskje gikk cirka 500 meter totalt og det er jeg godt fornøyd med. Turen varte i 1 time og 55 minutter ganske nøyaktig så det er gøy å vite at jeg faktisk kan holde i gang såpass lenge.


Lite tips til meg selv med tanke på neste gang:
LES KARTET SKIKKELIG!!! 

en gedigen møllesmell!

Opplevde jeg da jeg, full av pågangsmot, lukket to dører og vinduet (!) før jeg stilte meg på mølla klar til kamp.

Etter en fridag var lysten til å få trent skikkelig tilstede og med programmet for dagen ferdig pugga i hodet, satt jeg igang.
Starten var 2 km oppvarming. Etter en kilometer synes jeg det var litt underlig at pulsen var på 190 og T-skjorta hadde allerede skifta farge, men fortsatte i samme tempo (hvor dum går det ann å bli?!)
Da de to kilometerne var løpt og jeg skulle starte på 5 km hurtigløping, hadde beina allerede begynt å verke litt og jeg synes det var utrolig til svetting....
Første kilometeren gikk i 10 km/t, neste to km i 10,5 km /t, økte siste km til 11 km/t og så sa det fullstendig STOPP!!!
Jeg verka overalt, pulsen stod standby på 190 og jeg følte at jeg kokte. Jeg ble svimmel og fikk problemer med å trekke pusten, løp nærmest og gapte på slutten. Men jeg fikk karra meg ferdig til displayet viste 7 km, deretter nedjogging i 2 kilometer,- med meg ble det lunting ( 8 km/t) i kun 1 kilometer. Da var det slutt, kaputt, over og ut...

Da jeg åpna døra og gikk ut av rommet, viste det seg jo fort at jeg hadde trent i en badstue, altfor varmt.
Så en liten ting å huske på til neste gang, kanskje??
Men 8 kilometer ble det og selv om jeg ikke fikk løpt heelt etter planen, er jeg fornøyd. Neste gang er det langtur på 12 km og da skal jeg lunte av gårde i rolig tempo og bare kose meg:-)

en liten økt med litt fart,,,

I dag tenkte jeg å løpe litt fortere, prøve noe litt annet,,,

Kom meg ut i deilig kveldsvær - perfekt for trening, tenkte jeg - helt til det begynte å regne,,, Men det gikk heldigvis fort over.
Løp fort fra starten av, og kunne fort registrere at pulsen føyk opp til 175 ganske så fort. Løp en litt annen runde og stoppa akkurat på 5 km. Det tok 28.22 min. Ganske fornøyd med det.
I følge programmet var det 6 km i dag, men det ble dermed avlyst.
Derimot prøvde jeg meg på 3x60 meter i "sprint det du makter"tempo. Det var faktisk ganske moro. Merket opp distansen på stien og gikk tilbake.
Beina var fine og jeg føler at kroppen henger forsåvidt med i treninga - ingen vondter og det lover godt:-)

med bremsene på,,,

litt for rastløs i dag,,,

Etter å ha lest litt på nettet og grublet meg grønn over den høye pulsen, tenkte jeg å ta en tur, bare en veeeeldig rolig en, utenom løpeprogrammet, kun for å kose meg.

Det ble 6 km på skogsstier i luntetempo,- utrolig saaakte og med en puls som var snill og grei og lav hele tiden. Slo til og med av iphonen for å virkelig koose meg på tur og se meg litt rundt uten "blodsmakimunnenpuls" en eneste gang.
Og gud, så deilig det var!!
Ikke minst fikk jeg se sola gå ned, svaner på elva og nyte roen. Det er vel det man kalle lavpulstrening. Men det gikk sakte - og hvor god effekt sånn trening har, er jeg usikker på. Men jeg skal definitivt prøve å ta sånne turer innimellom de vanlige treningsøktene for det gjorde godt får både kropp og sjel.

drømmen om fart og nye joggesko

Idag var det 11 km langtur - rolig som stod oppført. Så da var det vel egentlig bare å sette igang da,,,

Motivasjonen var under null idag - prøvde meg forsiktig på noen unnskyldninger for meg selv, men til ingen nytte.
På med tights og vindjakke og ut. Det er litt småregn i lufta og det blåser ganske så friskt i alle mulige retninger på en gang.
Starten var tung og trasig,- i tillegg grua jeg meg til en vond oppoverbakke rundt 2 km og den var omtrent så vond som jeg hadde forutsett.
Derfra gikk det i slakk nedoverbakke som førte til at humøret gikk oppover :-) Synes det gikk litt treigt og jeg var skikkelig bekymra for pulsen - mens jeg løp grubla jeg over den fordi den var så høy.
Følte jeg ubehag? Nei. Ble jeg stiv? Nei. Så hvorfor var den så høy da? Lå mellom 175 - 183 enda jeg løp da ganske så rolig.
Etterhvert måtte jeg bare se på noen andre tall istedet og konkludere med at hvis jeg går på en smell så er det ikke så farlig.
Siste kilometeren økte jeg farten og det bar helt fint hjem. Måtte ta en liten tur i nabolaget for å hamstre riktig distanse og slutta på akkurat 11 km, en time og 9 minutter.

Ikke akkurat spennende utseendet akkurat??

Foruten ønske om litt fart, drømmer jeg meg bort i nye løpesko,,, Har de siste 4 årene brukt Saucony Triumph pronasjonssko med innleggsåler da jeg vinkler veldig innover. De fungerer supert, de - men er så kjeeeedelige i fargen - i tillegg må jeg bruke herremodellen for jeg har planker til føtter.
Skal ut i bilen hvert øyeblikk og prøve litt forskjellig på senteret. Må bare innom dusjen først....

supert treningsvær!

De siste dagene har det vært så fint å løpe ute.




Trening 29. mai:
I går kveld etter et møte klarte jeg ikke å la være og tenkte jeg kunne ta en skogtur. Men det ble bare tull med parkering osv så da dro jeg hjem, parkerte bilen og tok en tur rundt øya = cirka 4,3 km.

Det var egentlig bare for kosens skyld - inngikk ikke i treningsprogrammet. Ville bare ut å få litt frisk luft.

Deilig og stille ute, lasta ned sveriges Eurovision sang som vant og den er jaggu fin å løpe til :-)


Trening 30. mai:
I dag var det innetrening da minstemann skulle på dans. Hadde planer om en styrkeøkt, men når man entrer et treningsstudio litt før kl 17 så er man ikke akkurat alene,,,, fant meg derfor ei mølle og tenkte å ta en runde av løpeprogrammet som var:
2 km oppvarming
4 km fartslek
2 km nedjogg
= 8 km

Hva som legges i ordet fartslek er jeg usikker på, vil tro det er litt småsprinting innimellom. Men det er nok lettere ute enn på ei mølle. Jeg valgte derfor å gjøre sånn:
2 km 9,5 km/t. 4 km 10,5 km/t og økte til 11 km/t. Deretter 2 km 9,5 km/t.
Gikk veldig fint. Brukte 47 min, 30 sekunder på hele greia og det må jeg si meg fornøyd med. En stund der følte jeg at alt bare svevde og var heeelt perfekt - herlig følelse.
I tillegg stod det 60 meter koordinasjonsløp. Hva er det??? Hmm,,, jeg velger tolke det som "løp det du hæler" så det skal jeg gjøre neste gang, under forutsetning av at treninga foregår utendørs.
I morra blir det annen type trening så satser jeg på 11 km rolig langtur på fredag.
Gleder meg nesten allerede, jeg :-)

skulle hatt fri, men,,

dagen i dag var litt kjøligere og bertaktelig mer "treningsvennlig" enn den tropevarmen vi har hatt de siste dagene. 
Siden beina var fine og det var stille i heimen så tok jeg en tur etter programmet:

6 km.

Morsomt å merke at formen blir bedre - om ikke annet så litt mer fart. Riktignok fyker pulsen i været, men jeg klarer å løpe lengre med en puls som er høy. Løp på 36 minutter. Nærmer seg farten jeg drømmer å løpe halvmaraton på. Nå er det jo stor forskjell på å løpe 6 km og 21 km så satser på at sommeren vil gjøre sitt til at jeg får trent mer og at formen stiger:-)
Ellers er jeg utåmodig,,, VELDIG utålmodig og vil så gjerne være der NÅ, men sånn fungerer det jo ikke...

jeg prøver igjen,,,

på 10 km langtur etter programmet.



Etter masse sol og bading satte jeg igang når varmen hadde roa seg litt og det var litt drag i lufta.
Løp flere ganger samme runde og litt rundtomkring for å hamstre 10 km. og det gikk fint.
Veldig fint, egentlig. Tenkte mer puls en tempo og holdt meg godt under 175 hele veien siden denne turen skulle være rolig.
Grei i beina og pusten var fin. Brukte 1 time og 3 minutter.

Deilig å være ute i så nydelig vær!

forsøk på løping i varmen,,,

En solstekt, daff kropp skulle prøve seg på trening idag,, 

Det gikk ikke særlig bra..

Programmet hadde følgende oppgave:
Løpe rolig 10 km. 
Hørtes jo greit nok ut, det. Men med barn som aldri sovner i varmen og ingen mann hjemme så var tredemølla eneste alternativ med start rett før kl 22.
Å stirre inn i den dårlig malte grønne veggen en time er rimelig langdrøyt, men tenkte det kunne gå bra - det var jo null trening igår.

Begynte med å varme opp 9,5 km/t med litt stigning en kilometer,- føltes greit og økte til 10 km/t. Etter to km i den farten kikka jeg ned på pulsklokka som viste altfor høy puls!! Dette var jo slettes ingen rolig økt. Og så kom svetten - følte jeg stod under en dusj. Det kokte i hele kroppen og jeg satte på vifta på tredemølla uten at det hjalp overhodet.
Pulsen gikk ikke ned, alt var bare pyton så etter 6 km ga jeg meg.

Søren også - jeg hadde liksom trengt den mila i dag.
Jeg prøver igjen i morra og da skal jeg løpe ute...

Jentebølgen i Drammen

Idag var det jentebølgen og 5 km løp i Drammen

Henta nummerskilt på løplabbet og tusla bort til torget hvor starten (og målet) var.
Det var noen snertne damer fra treningssenteret Akropolis som skulle ha oppvarmingen og kort tid etter at de entret scenen, forstod jeg at jeg må nok varme opp selv - det var nemlig sånn hoftevrikkende greier (les Zumba) og det er noe min kropp absolutt ikke er skapt for å gjøre. Jeg er stiv som en stokk og  innehar ingen grasiøse bevegelser overhodet. Så derfor småløp jeg litt rundt kvartalet i nærheten og vips - starten var igang.
Synes jeg var kjempelur som la meg helt foran, men ble jo selvsagt tatt igjen av mange som helt tydelig er mye sprekere enn meg. Tenkte for meg selv at en gang skal jeg også klare å løpe like fort,- om ikke hele veien så kanskje et par kilometre....

Jeg prøvde å følge noen romper på veien og det gikk fint,- en stund i allefall. Og selv om jeg ble løpt fra i starten av løpet, var det flere jeg tok igjen på slutten. Siste kilometeren, hvor alt var bare vondt fant jeg ei jeg hang meg på og det gjør unektelig jobben mye enklere. Mens jeg løp der og og pesa avgårde tenkte jeg at jeg må trene på å slite meg mer ut når jeg trener alene,- for så fort som bena gikk nå gjør jeg aldri for meg selv. Dette må trenes på!
Jeg håpet på å få 5 km tiden ned til 27 minutter (ny pers for meg) og da jeg titta ned på klokka rett før mål viste den puls på 197 (!) og en tid som nærmet seg faretruende 29 minutter. Snakk om skuffings!! Nesten så jeg vurderte å begynne gå siste biten for dette gikk jo rett vest. Hvor har jeg løpt så sakte, når ødela jeg dette her? Fikk det bare ikke til å stemme. Men løp heldigvis hele veien inn og stoppet klokka over mål som viste 29 minutter og 1 sekund. Jeg velger å runde ned til 29 minutter:-)

Fikk tredd en medalje over hodet, plastpose i handa og en banan- fant en krakk og satt der sånn småsur og gnafsa i meg bananen mens jeg klødde meg i huet - gpsen min viste nemlig 5 km og 670 meter,,,,
Jeg tok sjansen og spurte ei som satt ved siden av meg om dette virkelig var 5 kilometer,- men neida,- den er rundt 5,6 km lang, den. YESYES!!
Da ble jeg straks litt mer optimistisk. Hvis klokka stemmer så er dette faktisk ny pers for meg:
Tall er viktig og det var bare å hente kalkulatoren og sette seg ned å regne:
Gjennomsnittshastighet på 11,7 km/t = 25 min og 35 sekunder hadde jeg da brukt på akkurat 5 km. 
Og jeg som håpet på 27 minutter :-)
Så da var jeg ganske fornøyd allikevel. Rett hjem, oppi bassenget og nyte varmen - 27 grader idag - kjempedeilig!!
Treningsprogrammet mitt viste lett løping 6 km/38 minutter i dag så da kan jeg vel si at denne økta var ganske lik den.

første programøkt

Etter tips var jeg på marathon.se sine sider og der fant jeg et passe treningsprogram til meg,- for å kunne fullføre halvmaraton på cirka 2 timer - det er jo akkurat det som er målet mitt. 

flotte forhold å trene i!

(Fremdeles kan det vel kalles visjon - for særlig realistisk er det ikke). 

Dette programmet er tiltenkt de som skal starte i Stockholm i høst, en uke før Oslo, hvilket betyr at jeg må være en uke på forskudd. Hoppa derfor rett på uke 5 og første treningsøkt som var:


2 km - 13 minutter oppvarming
10x150 kortintervall
2 km - 13 min nedjogging
=totalt 7 km.

Løp til øya og løp litt fram og tilbake der. Pulsen gikk ned til cirka 125-135 på slutten av pausene og var oppe i 184 på det høyeste. Helt grei økt - moro å ha noe å følge.
Neste økt skal være en ganske hurtig 6 km tur. Da får jentebølgen på onsdag som er på 5 km kompensere for det.
For et nydelig vær - varmt og godt.
Det er sånn  luksus å kunne ta seg en løpetur på ettermiddagen sånn helt for seg selv:-)

Også må jeg legge ved en liten søt sak vi fant i hagen idag:

Vi satser på at pinnsviner kan rygge så han kommer seg ut igjen.

og jeg kaster meg uti det,,,,

Jeg var ganske tøff i trynet da jeg fortalte selvsikkert at til søndagen kunne det vært lurt å sykle hjem fra hytta,,,

på vei ned fra fjellet 

Det eneste det stod og falt på var om været ble bra. Etterhvert som dagene gikk, må jeg si jeg håpet på litt dårligere værmeldinger enn de som ble vist og lørdag kveld kunne jeg bare innse at jeg var nødt til å sette meg på sykkelen påfølgende morgen.
Pakket med meg plaster, ekstra genser og jakke, sjokolade og nøtter før jeg litt nervøst begynte den lange turen retning hjem søndag formiddag.
Første stopp var etter 14 km, alt var fint, beina fine og været var helt perfekt: Null vind og passe varmt. Pent var det også. Heldigvis lite biler. Kjøpte med meg en halvliter drikk med druesukker og satte meg på sykkelen videre.
Turen gikk langs veien fra Flå retning Noresund. Her går veien langs Krøderen og det er ganske flatt og farten på sykkelen var ganske grei (cirka 20 km/t) for meg å være.

Må tilføye at sykkelen min har to store bager montert på sykkelsetet samt en liten foran til å ha lommeboka og mobilen i. Sykkelen er av type offroader - gammel type,- tung og stødig og litt over 10 år gammel. Med andre ord,- intet fartsfantom. Det lunter avsted uten de helt imponerende fartsmålingene. Men jeg liker sykkelen min, den er til å stole på, selv om kun 5 av de 21 girene fungerer.
Etter litt over 40 km kom jeg til Noresund og der hadde jeg lovet meg selv en matbit, en sjokoladebolle og en ny flaske drikke. Alt gikk rett ned - så en 5 minutters pause før jeg rullet videre. Fremdeles føltes alt ok. Det tar på å være i gang så lenge, men jeg var ikke sliten. Jeg passa på å hele tiden ikke presse meg, så fort jeg kjente bena ble kjørt, roa jeg ned og jeg lot meg selv ikke bli anpusten på en god stund ennå.

fine sykkelforhold

Etter ytterligere noen kilometre, tok jeg til høyre mot vei til Krøderen. Dit kom jeg forholdsvis fort og i en lang oppoverbakke der, ble det trillepause, jakkebytte og litt mer drikke + noe nøtter. Fremdeles var livet forholdsvis topp, men merka at jeg stressa litt med dette med drikke. Til tross for rolig tempo og svært forsiktig tråkking, rant svetten. Da var jeg nærmest tom for drikke og jeg klarte ikke huske hvor langt det var til neste bensinstasjon. Jeg visste det var en på Sysle, men ante ikke hvor langt det var dit. Heldigvis var det endel nedoverbakker etter Krøderen sentrum og da jeg sykla forbi et skilt som viste 10 km til Vikersund, tenkte jeg at nå måtte jeg være rett i nærheten. Må si jeg var rimelig glad da jeg svingte inn og fikk kjøpt meg en flaske til med drikke. Så bar det videre rundt 7 km.
før jeg rulla nedover bakken til Vikersund vel vitende om at det nå var ganske nøyaktig 3 mil igjen.
Da jeg kom meg på bygdeveiene retning Åmot, økte jeg farten kraftig i håp om å treffe på resten av gjengen i bil. Turde ta i skikkelig fordi nå visste jeg godt hvordan resten av turen ville bli. Så mila mellom Vikersund og Åmot gikk veldig fort, men jeg rakk det allikevel ikke,,,,
Og da merka jeg at jeg begynte å bli sliten. Hadde sittet på sykkelen nå i cirka 5 timer og nesten 90 km. Jeg var også rimelig lei. Med tanke på at jeg hadde vært på sykkelen totalt kanskje en time i hele år, så var rompa mi langt fra herda. Det verka og stakk uten å gå i nærmere detaljer, men beina var fine. Skuldrene begynte å murre litt også så jeg satt endel oppreist og tråkka for å få strukket meg litt opp.
Veiene fra Åmot til Skotselv er triste og kjedelige, men greie å sykle. Nå var veiene fulle av biler og de suste, mer eller mindre hensynsløst, forbi meg.
Skotselv kom og gikk av seg selv og jeg var ganske så letta da jeg rullet nedover mot Hokksund. NÅ er jeg snart framme - jeg hadde klart det! Det vil si, jeg visste jeg kom til å klare det. Om jeg bare ikke punkterer. Så ringte telefonen og jeg fikk "selskap" av ei venninne de siste kilometerne hjem og da jeg svingte inn i gata kom jenta mi løpende mot meg med gullsko og ropte "du klarte det, mamma!"
Da kan jeg ikke bli annet enn stolt.
Jeg kan ikke legge ut noe kart nå - forbannade irriterende for Runkeeperen bestemte seg for å gi opp da vi kom til Noresund. Men totaltid inkludert pauser = 6 timer. Distanse: 11,1 mil. Det må jeg si meg fornøyd med:-) Å sette opp noen treningsplan for denne uka, tør jeg ikke. Aner ikke hvordan beina mine har det i morra, men onsdag er det jentebølgen og 5 km. Det burde jeg klare.
Nå er det sofaen resten av kvelden. Skal bare få hengt opp klesvasken. Det tror jeg kan bli tøft nok...

Fjelltur igjen

17. mai kvelden endte på hytta og vi gleda oss alle til noen dager her i ro og mak, forhåpentligvis med fisking og jeg satser på å få trent litt.

nydelig vær!

I dag etter frokost, la jeg ut på tur med oppdrag om å se om det var noen fiskevann hvor isen var gått.
Turen bestod av stier og veier, men det er jo mye opp og ned så farten ble lavere i takt med en høyere puls. Alt i alt 8,3 km på en time og det er jeg godt fornøyd med. Kroppen fungerte fint og alt var bare herlig.

Det morsomte og en skikkelig boost for selvtilliten var at jeg nå, ENDELIG, klarte å løpe monsterbakken min uten stopp!! Riktignok er ordet "løpe" ikke helt riktig beskrivelse på den kroppsbevegelsen jeg hadde opp den bakken, men jeg gikk definitivt ikke - pulsen hadde sitt høyeste tall på 187, låra skrek og pesa sånn at jeg, til tross for øredøvende dancemusikk i ørene, fint hørte lyden. Men opp kom jeg og var utrolig stolt av meg selv.
Den bakken er omtrent 1,2 km lang, bratt og grusom.

Orka ta et bilde av bakken mens jeg karra meg opp - dette er etter 200 meter cirka, rundt svingen som går til venstre fortsetter samme stigning.
Har prøvd denne bakken mange ganger før uten å være i nærheten av å klare den. Velger å tro at formen viser forbedring:-)
Nå er det slaraffenliv resten av dagen:-)

min monsterbakke

kart over turen,- sånt er viktig:-)

tidlig 17.maitur!

Ble hyggelig selskap i går med dertilhørende vin som satt godt i kroppen da jeg våkna rimelig seint,,,,
Spiste god frokost før jeg tok en løpetur før 17.mai kaoset satte inn, men den gang ei,,,, 

Det begynte ganske greit, men jeg kom ikke forbi "oppvarmingsfasen". Beina forble tunge, stive og kalde. Prøvde gå litt på vei hjem og lunta igjennom øyarunden (litt over 4 km lang skogrunde).
Brukte lang tid og svetta som et uvær så tydelig at kroppen ikke var helt på lag idag.

Men alt er bedre enn ingenting - så bar det inn i dusjen og ut i barnetog og tonnevis av is - ha en super 17. mai!!!

intervalløkt og pulssoneberegninger

da er det onsdag - noen få dyrbare minutter tilgjenglig for trening mens minstejenta er på dans.

Denne gangen tenkte jeg å prøve ta noen litt annerledes intervalløkter.
Oppvarming 1 km og deretter 6x500 meter med 200 meter rolig jogg mellom dragene. (12 km/t - 8,5 km/t).
Egentlig ganske moro - nedjogging til det stod 5 km på displayet = 28:53 min. Da var tida mi brukt opp og hjemme venta det gjester og middag.

Pulsen gikk opp og ned ganske fint - siste draget løp jeg 600 meter og økte farta for å se om jeg klarte å få den til å nå nye høyder,- tror jeg endte på 195.

Søkte opp på nettet og fant en fin formel for å beregne pulsen.
Maxpulsen min er 209 (veldig høy til å være så gammel som jeg er:-)
Hvilepulsen min er cirka 50.

Mine pulssoner:
60% = 144
70% = 160
80% = 175
90% = 191


Moro å finne ut  - da har jeg noe å løpe etter.

5 km på mølla

Tok en liten tur for å kjenne litt på beina etter langturen i går.

Løp rolig (9 km/t) 5 km - tok litt over 33 minutter.
Venstre leggen var litt stiv, men ellers funka kroppen greit.
Og mens jeg ligger her med pcen i fange fant jeg noe lekkert jeg godt kunne tenkt meg...

Så tøffe sko - i tillegg løpesko, men disse kan man jo bruke til alt mulig annet også. En gang kanskje jeg kan føle meg kul i løpeskirt, men det er nok en stund til. Men en tights til,- DET trenger jeg!!

intervallforsøk med mer eller mindre hell

Unger i seng, fotball på tv = løpetur på meg

Planen min var å løpe langs elva til en runde på ei øy her - cirka 1 km lang og trene 3x1000 meter intervaller. Starta med 1,5 km oppvarming som gikk fint da den delen av stien er ganske kupert slik at pulsen våkna.

intervalltrening i pene omgivelser

1. draget bomma jeg på farta - løp altfor fort. Deretter lunteløping til pulsen falt nogenlunde greit før jeg løp en ny intervall.
2. og 3. draget gikk bedre,- prøvde å jogge jevnt og litt saktere.
Brukte ganske lang tid hver gang på å få ned pulsen. Merkelig hvor mye lengre tid det tar når jeg ikke begynner å gå. Målet var å hele tiden løpe.
Da skulle jeg, under normale omstendigheter, ha løpt hjem og vært fornøyd. Men nå følte jeg for å løpe litt lenger. Bena trenger asfalttrening også, tenkte jeg og løpe til Hokksund, derfra til Haug kirke før jeg tenkte "shitau" og tok til venstre vel vitende om at nå måtte jeg løpe 3 km motbakke før jeg fikk vendt nesa hjem igjen.

Det gikk kjempefint, tross alt. Sprekken kom ikke og bena fungerte fint. Ingen vondter av noe slag.
Ble 13,5 km på 1 time, 28 min - latterlig lang tid, men fornøyd da jeg holdt koken ved å løpe så lenge uten problemer. Etter de vonde oppoverbakkene og på vei nedover og hjem følte jeg meg veldig ok - ikke minst var dusjen etterpå langt fra verst:-)




De neste dagene vet jeg ikke helt hvordan blir, kan jo tenkes jeg merker det i bena i morra, men noen mindre turer blir det nok før jeg igjen prøver å nærme meg 15 km løping.

søndag morgen og styrketrening,,,, blæ,,,

Har ikke fått trent styrke hele uka og det vet jeg er dumt,,,

Så i dag bar det på senteret med minstejenta på slep for å tilbringe (forhåpentligvis) en times tid der.
Ble noen øvelser:
- Knebøy
- Nedrekk (skulder og rygg)
- Stående flies for skuldre
- Planken
- Benløft (magen)
- "rompeløft" med vekter.

Da var jeg lei før jeg tusla inn i solariumet og tok 12 min sol.
Egentlig en dårlig økt, men ville ikke tyne beina noe mer da jeg har tenkt meg ut på løpetur idag - denne gangen med pulsklokke, første gang på evigheter så det blir moro.
Vekttrening er ikke favoritten min akkurat - men godt å få styrket opp kroppen litt. Har tro på at det minsker risikoen for skader og gjør hele fundamentet sterkere.

Hva nå framover? 
Jeg grubler litt over det. Forrige gang jeg gjennomførte halvmaraton var det med god hjelp fra treningsprogrammet til Greite Waitz. Jeg fulgte det slavisk og det gjorde meg i god nok form til å gjennomføre uten store skader og uvante lidelser noe mer enn man kan forvente:-) Men skal jeg følge det programmet nå igjen? Fordelen er at jeg vet det fungerer, men det er unektelig veldig ensformig. Ingen hurtigtrening eller intervaller og kun kilometertelling pr uke. Jeg ser at jeg er i bedre form enn da jeg startet programmet forrige gang så jeg er litt i tvil. Har tro på at litt hurtigtrening også kan være godt å få med.
Formstatusen min idag er at jeg uten store problemer løper 1 mil. Det er allikevel en god vei  å gå før jeg er i den formen som kreves når jeg står ved startstreken, men jeg er jo ihvertfall et stykke på vei.

på stileting med sykkel

Våkna til helt herlig vær så derfor bestemte jeg og eldstemann oss for å sette oss på sykkelen.

Skogen i nærheten har jeg ikke utforsket noe særlig og derfor ble det kartlesing og googling på høyt nivå før vi hadde en nogenlunde plan om hvor vi skulle dra.
Det ble cirka 20 km fordelt på 2 timer/48 min!! Med andre ord ingen rasende fart akkurat:-) Første del bestod av trilling i gjørma og andre del var bremsing og knall og fall nedover.

Vi stod med kartet i den ene handa og iphonen med google kart i den andre og de viste forskjellige stier og veier, mens jeg stod på steder som, ifølge de, ikke eksisterte.

 I en skog jeg trodde var lite stier, viste det seg å være fullt av små veier som buet i ulike retninger. Snakk om kaos!


Alt i alt var turen kjempefin og den frister til gjentagelse - bare jeg finner fram:-)
En annen liten ting jeg gleder meg til å teste ut, er pulsmåleren jeg fant i går. Beltet var fullstendig borte og mange gangers leting etter det har ikke lykkes. Men i går lå det plutselig bare der så det skal testes ved neste treningsøkt.

regn,sol,regn,sol - ut på tur,,

Skjønner man har blitt kjedelig når man gjør seg klar for løpetur kl 19 fredag kveld og det i tillegg virker heeelt naturlig:-)

I dag var planen luntetur i kosetempo og fikk "selskap" av ei venninne på turen,- skravla mens jeg løp. Fikk testa om "pratetempoet" stemte og det gjorde det.
Fin rundt i herlig vær,- når lufta er sånn ren og frisk som bare luft rett etter en regnskur kan være.

langs veien retning hjem

Ble totalt 9,8 km og kan vel si meg godt fornøyd med det.

and this is,,

me:-)

på en av mine ytterst få sykkelturer,- det måtte tas bilde av.

Da var det vel på tide med blogg. 

Grunnen til at jeg ønsker blogge er å få skrevet ned og holde (forhåpentligvis) kontroll på treninga mi på vei til målet (kanskje blir det fler?) som går av stabelen i slutten av september i Oslo = 

HALVMARATON.

Jeg liker å løpe og være ute i naturen selv om jeg nok aldri blir den raskeste og sprekeste i mengden. 

Det er min greie, liksom - utenom husmor - og mammarollen og de fleste andre roller man har når man er gift og har tre barn. 

Forøvrig er jeg rimelig "viggo venneløs" når det gjelder trening. Har ingen rundt meg å trene med, men ei venninne jeg kan prate om trening med, heldigvis:-) Blir jo nærmest sprekkeferdig og hvem gidder egentlig å høre om tider, nye små perser, nedturer, lårstrekk, ømme ankler og diverse pulssoner når man ikke driver med det samme selv? Ingen,,,,