-no one said it would be easy, but it would be worth it..

fredag 18. mai 2012

Fjelltur igjen

17. mai kvelden endte på hytta og vi gleda oss alle til noen dager her i ro og mak, forhåpentligvis med fisking og jeg satser på å få trent litt.
nydelig vær!


I dag etter frokost, la jeg ut på tur med oppdrag om å se om det var noen fiskevann hvor isen var gått.
Turen bestod av stier og veier, men det er jo mye opp og ned så farten ble lavere i takt med en høyere puls. Alt i alt 8,3 km på en time og det er jeg godt fornøyd med. Kroppen fungerte fint og alt var bare herlig.

Det morsomte og en skikkelig boost for selvtilliten var at jeg nå, ENDELIG, klarte å løpe monsterbakken min uten stopp!! Riktignok er ordet "løpe" ikke helt riktig beskrivelse på den kroppsbevegelsen jeg hadde opp den bakken, men jeg gikk definitivt ikke - pulsen hadde sitt høyeste tall på 187, låra skrek og pesa sånn at jeg, til tross for øredøvende dancemusikk i ørene, fint hørte lyden. Men opp kom jeg og var utrolig stolt av meg selv.
Den bakken er omtrent 1,2 km lang, bratt og grusom.

Orka ta et bilde av bakken mens jeg karra meg opp - dette er etter 200 meter cirka, rundt svingen som går til venstre fortsetter samme stigning.
Har prøvd denne bakken mange ganger før uten å være i nærheten av å klare den. Velger å tro at formen viser forbedring:-)
Nå er det slaraffenliv resten av dagen:-)

min monsterbakke


kart over turen,- sånt er viktig:-)

3 kommentarer:

  1. Ser ut som en herlig tur! Godt å kunne mestre mer!

    God helg!

    SvarSlett
  2. Ja, god følelse å klare noe man har sett på som rett og slett umulig - god helg til deg også:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. 1,2 km lang bakke... Uæh, du er god. Keep up the good work. Kjekt å lese om treningsturen din. Ha noen fine dager på hytta:-)

      Slett