og jeg kaster meg uti det,,,,

Jeg var ganske tøff i trynet da jeg fortalte selvsikkert at til søndagen kunne det vært lurt å sykle hjem fra hytta,,,

på vei ned fra fjellet 

Det eneste det stod og falt på var om været ble bra. Etterhvert som dagene gikk, må jeg si jeg håpet på litt dårligere værmeldinger enn de som ble vist og lørdag kveld kunne jeg bare innse at jeg var nødt til å sette meg på sykkelen påfølgende morgen.
Pakket med meg plaster, ekstra genser og jakke, sjokolade og nøtter før jeg litt nervøst begynte den lange turen retning hjem søndag formiddag.
Første stopp var etter 14 km, alt var fint, beina fine og været var helt perfekt: Null vind og passe varmt. Pent var det også. Heldigvis lite biler. Kjøpte med meg en halvliter drikk med druesukker og satte meg på sykkelen videre.
Turen gikk langs veien fra Flå retning Noresund. Her går veien langs Krøderen og det er ganske flatt og farten på sykkelen var ganske grei (cirka 20 km/t) for meg å være.

Må tilføye at sykkelen min har to store bager montert på sykkelsetet samt en liten foran til å ha lommeboka og mobilen i. Sykkelen er av type offroader - gammel type,- tung og stødig og litt over 10 år gammel. Med andre ord,- intet fartsfantom. Det lunter avsted uten de helt imponerende fartsmålingene. Men jeg liker sykkelen min, den er til å stole på, selv om kun 5 av de 21 girene fungerer.
Etter litt over 40 km kom jeg til Noresund og der hadde jeg lovet meg selv en matbit, en sjokoladebolle og en ny flaske drikke. Alt gikk rett ned - så en 5 minutters pause før jeg rullet videre. Fremdeles føltes alt ok. Det tar på å være i gang så lenge, men jeg var ikke sliten. Jeg passa på å hele tiden ikke presse meg, så fort jeg kjente bena ble kjørt, roa jeg ned og jeg lot meg selv ikke bli anpusten på en god stund ennå.

fine sykkelforhold

Etter ytterligere noen kilometre, tok jeg til høyre mot vei til Krøderen. Dit kom jeg forholdsvis fort og i en lang oppoverbakke der, ble det trillepause, jakkebytte og litt mer drikke + noe nøtter. Fremdeles var livet forholdsvis topp, men merka at jeg stressa litt med dette med drikke. Til tross for rolig tempo og svært forsiktig tråkking, rant svetten. Da var jeg nærmest tom for drikke og jeg klarte ikke huske hvor langt det var til neste bensinstasjon. Jeg visste det var en på Sysle, men ante ikke hvor langt det var dit. Heldigvis var det endel nedoverbakker etter Krøderen sentrum og da jeg sykla forbi et skilt som viste 10 km til Vikersund, tenkte jeg at nå måtte jeg være rett i nærheten. Må si jeg var rimelig glad da jeg svingte inn og fikk kjøpt meg en flaske til med drikke. Så bar det videre rundt 7 km.
før jeg rulla nedover bakken til Vikersund vel vitende om at det nå var ganske nøyaktig 3 mil igjen.
Da jeg kom meg på bygdeveiene retning Åmot, økte jeg farten kraftig i håp om å treffe på resten av gjengen i bil. Turde ta i skikkelig fordi nå visste jeg godt hvordan resten av turen ville bli. Så mila mellom Vikersund og Åmot gikk veldig fort, men jeg rakk det allikevel ikke,,,,
Og da merka jeg at jeg begynte å bli sliten. Hadde sittet på sykkelen nå i cirka 5 timer og nesten 90 km. Jeg var også rimelig lei. Med tanke på at jeg hadde vært på sykkelen totalt kanskje en time i hele år, så var rompa mi langt fra herda. Det verka og stakk uten å gå i nærmere detaljer, men beina var fine. Skuldrene begynte å murre litt også så jeg satt endel oppreist og tråkka for å få strukket meg litt opp.
Veiene fra Åmot til Skotselv er triste og kjedelige, men greie å sykle. Nå var veiene fulle av biler og de suste, mer eller mindre hensynsløst, forbi meg.
Skotselv kom og gikk av seg selv og jeg var ganske så letta da jeg rullet nedover mot Hokksund. NÅ er jeg snart framme - jeg hadde klart det! Det vil si, jeg visste jeg kom til å klare det. Om jeg bare ikke punkterer. Så ringte telefonen og jeg fikk "selskap" av ei venninne de siste kilometerne hjem og da jeg svingte inn i gata kom jenta mi løpende mot meg med gullsko og ropte "du klarte det, mamma!"
Da kan jeg ikke bli annet enn stolt.
Jeg kan ikke legge ut noe kart nå - forbannade irriterende for Runkeeperen bestemte seg for å gi opp da vi kom til Noresund. Men totaltid inkludert pauser = 6 timer. Distanse: 11,1 mil. Det må jeg si meg fornøyd med:-) Å sette opp noen treningsplan for denne uka, tør jeg ikke. Aner ikke hvordan beina mine har det i morra, men onsdag er det jentebølgen og 5 km. Det burde jeg klare.
Nå er det sofaen resten av kvelden. Skal bare få hengt opp klesvasken. Det tror jeg kan bli tøft nok...